Klimaregnskap – grunnmuren for klimaarbeidet

I de siste årene har klimaregnskapet utviklet seg til å bli mer enn bare en nødvendig registrering av tall. Det har nå blitt fundamentet for å forstå vår påvirkning på klimaet, og det benyttes som et viktig verktøy for å analysere relevansen av våre handlinger.

Tenk over dette: Hvordan tror du din daglige virksomhet kan påvirke klimaregnskapet til et selskap?

Vårt klimaregnskap viser tydelig at Scope 3 utgjør 99% av våre utslipp. Og underkategorien «Innkjøpte varer og tjenester» utgjør 90%. Dette er naturlig da dette er produktene vi kjøper for videresalg.

Med andre ord er det produktene og de tilhørende delene av verdikjedene vi må jobbe mest med.

Vi ser også at vi trenger flere måter å beregne klimautslipp på. Dagens kostnadsbaserte metode er god som en vesentlighetsanalyse, men gir oss ikke nok konkret informasjon om utslipp pr produkt. Vi trenger også en intensitetsmetode som viser utslipp i forhold til verdiskaping. Denne fungerer best til strategisk styring. Nå går vi inn i en periode hvor vi bruker en metode som kombinerer materialtype/vekt med åpne faktorsett for bedre estimering pr produktgruppe. Til slutt ønsker vi å kunne presentere utslipp pr produkt basert på LCA/EPD.

Sosial bærekraft

Norengros har en rekke leverandører både i lavrisiko- og høyrisikoland, hvor det kan forekomme brudd på menneskerettigheter og/eller dårlige arbeidsforhold.

Har du tenkt på hvordan produkter du kjøper kan påvirke arbeidsforholdene i disse landene?

Norengros jobber aktivt med å sikre arbeidernes rettigheter i verdikjeden og samarbeider med Etisk Handel Norge. Gjennom bruk av Factlines jobber vi også med sporbarhet og kartlegging i leverandørkjeden.

Vi har siden 2010 vært medlem av Etisk Handel Norge og samarbeider med dem om å utvikle våre Etiske retningslinjer og vårt arbeide på etisk handel. Dette for å kunne opptre i tråd med det til enhver tid gjeldende regelverk og også gjerne være i forkant av det. Vi benytter OECD-modellen til aktsomhetsvurdering av våre leverandører. Som en del av dette utfører vi årlig en Factlines-undersøkelse med våre sentrale leverandører. I tillegg benytter vi både 3.parts-revisjoner og gjør våre egne revisjoner på utvalgte leverandører.

Av egne revisjoner, kan vi nevne at Norengros i september 2023 besøkte fem fabrikker i Kina. I mars 2024 besøkte vi tre fabrikker i India.

I tillegg til besøk, kan vi etterspørre rapporter utført av 3.part, samt innhente mer informasjon via nettverk som FUTURE-PROOF, United World College Alumni og kontakte NGO’er.

Produktutvikling – leverandørenes konkurransefortrinn

Også våre kunder har «Innkjøpte varer og tjenester» i sine Scope 3. Det betyr at hvis vi kan tilby produkter som bidrar med mindre CO2e, bidrar vi også til reduksjon i kundens Scope 3. Vi kan komme med forslag og ønsker, men til syvende og sist er det våre leverandører med sine produsenter som driver produktutviklingen.

Vi ser strengere krav til dokumentasjon for mer bærekraftige produkt. Og dette gjelder ikke bare reduksjon av utslipp, men også opprinnelsesland, hvor råvarene stammer fra og om de er produsert i høy- eller lavrisikoland.

Hvordan påvirker dette valget ditt når du kjøper produkter? Tenk på opprinnelseslandet og produksjonsforholdene: Velger du annerledes hvis du vet mer?

Fra «klimanøytral» til klimastrategi

«Klimanøytral» handler om at virksomheten kan redusere i klimaregnskapets Scope 1 og 2, og så kompensere for gjenværende med klimakvoter eller klimakreditter. Basert på denne definisjonen, ble Norengros KJ Brusdal klimanøytral i 2018.

Hva betyr 'klimanøytral' for deg og din virksomhet?

Dette blir mer komplisert når vi i enda større grad inkluderer og rapporterer på Scope 3. I og med at mye av dette er utslipp andre steder i verdikjeden, er det vanskeligere å få til endring (reduksjon) og det er snakk om langt flere tonn. Og som nevnt tidligere, er målemetodene for Scope 3 svært unøyaktig enn så lenge.

Nå blir dette også et kostnadsspørsmål: En klimakvote i EU sitt kvotesystem er pr uke 14 i 2024, priset til 59,4 euro pr tonn.

Vi går derfor vekk fra begrepet «klimanøytral» og har i samarbeid med PWC Bergen utarbeidet en klimastrategi. Klimastrategien inneholder tiltak og mål som skal godkjennes og sertifiseres av Science Based Target initiative (SBTi). Disse tiltakene og målene har vi visualisert i «Vårt klimaveikart».

Bærekraftsdirektivet og bærekraftsrapportering

I forlengelsen av arbeidet med en klimastrategi, fortsatte vi samarbeidet med PWC Bergen. Denne gangen for å lære mer om, og jobbe med, bærekraftsdirektivet (CSRD) og bærekraftsrapportering (ESRS). Som en del av arbeidet med bærekraftsrapportering, gjennomførte vi en dobbelt vesentlighetsanalyse. I en slik analyse, ser man på hvordan virksomheten påvirker omgivelsen, og hvordan omgivelsene påvirker virksomheten.

ESRS består av omtrent 1100 tema, under-tema og under-under-tema fordelt på Klima, Sosial bærekraft og Forretningsstyring (ESG). PWC Bergen aggregerte disse til omtrent 85 tema som vi drøftet og vektet. Resultatet av denne vektingen viser hvilke tema vi må prioritere først.

For Bærekraftsrapporten 2023/2024 benytter vi for første gang denne nye rapporteringsmetoden og -formatet, selv om bærekraftsdirektivet ikke gjelder oss før regnskapsåret 2025.

Denne rapporten blir ikke fullstendig i henhold til ny standard, men prosessen har vært enormt lærerik og vi er på god vei og vil være klar til den også blir gjeldende for oss.

Ordforklaringer

CO2e CO2 ekvivalenter
CSRD Corporate Sustainability Reporting Directive
ESG Environment, Social and Governance
ESRS European Sustainability Reporting Standards
EPD Environmental Product Declaration
Klimanøytral Innebærer at man ikke slipper ut mer klimagasser enn det man fanger opp eller gjerne for Scope 1 og 2: Redusere og kompensere med klimakreditter/-kvoter.
Klimakreditt Representerer reduksjon eller unngåelse av klimagassutslipp. Pris pr tonn CO2e
Klimakvote Kjøper «rettigheter» til å slippe ut klimagassutslipp. Pris pr tonn CO2e
LCA Life Cycle Assesment
OECD The Organization for Economic Cooperation and Development
OECD-modellen Veileder for ansvarlig næringsliv
Scope 1-3 Kategorier i klimaregnskapet