Hva er fossilbasert plast?

Fossilbasert plast

Mineralolje utvinnes forskjellige steder rundt om i verden. Den kan komme fra boreplattformer i Østersjøen eller fra regnskogen i Amazonas. Oljen destilleres på raffineriet og separeres i ulike komponenter. En del av den, naftaen, brytes deretter ned i de komponentene som trengs til produksjon av plast, gjennom såkalt cracking.

Avhengig av typen plast sikrer ulike kjemiske prosesser (f.eks. polymerisering eller polykondensering) at de individuelle molekylene (monomerene) kombineres for å danne polymerer (plast). Tilsetningsstoffer blir ofte tilsatt for å forbedre materialegenskapene.

Det resulterende plastgranulatet kan smeltes igjen og deretter, ved hjelp av sprøytestøping eller termoforming, formes til engangskopper, engangsbestikk osv.

Tidligere ble de fleste engangsprodukter lagd av fossilbasert plast som f.eks. PE (polyetylen), PS (polystyren), PET (polyetylenteraftalat) eller PP (polypropylen). EU-kommisjonens mål er imidlertid å redusere bruken av plast.

Etter bruk bør plasten kildesorteres som plast. Plasten blir deretter sortert i ulike fraksjoner i sorteringsanlegget. Avhengig av type plasttype, form, størrelse og egenskaper er produktene alt fra velegnet til helt uegnet til resirkulering. Noen engangsprodukter blir også emballert i PE-film for å beskytte dem mot smuss. Denne er enkel å resirkulere og bør kildesorteres som plast. Kasting i restavfallet, det vil si energigjenvinning, bør anses som det siste alternativet i henhold til avfallshierarkiet.

Resirkulert plast fra forbrukeravfall skal ikke komme i kontakt med næringsmidler. Derfor kan ikke en engangskopp av plast bli en engangskopp av plast igjen. Plast kan bare nedsirkuleres til produkter som ikke kommer i kontakt med næringsmidler, for eksempel flasker med rengjøringsmiddel.